Fin helg i Oslo!

På fredag fikk jeg gå en time tidligere fra jobb for å ta fly til Oslo. Gledet meg veldig til å dra, men da jeg så flyet vi skulle sitte i, reiv jeg meg fort i håret og lurte på hva jeg hadde utsatt meg selv for! ALEINE, uten noen eller noe til å roe nervene.. Rein idioti.... Ble ikke noe bedre da jeg så propellene som liksom skulle holde oss oppi lufta! Men vi landa jo trygt, og jeg var noen tusen nerveutsletter rikere på kroppen..! 

Fredagskvelden var ganske avslappende og jeg kræsja i senga resten av kvelden foran pc'en! Trøtt etter jobb og det var deilig å være helt aleine uten noen rundt seg, og bare kose seg. Sovnet ikke så veldig tidlig selv om jeg var helt gåen, men det er jo vanlig, så tok den søvnen jeg kunne få. Tross alt 4 1/2 time!

Når jeg først er i Oslo pleier jeg å være flink til å treffe familie og venner der, så på lørdags dagen inviterte jeg kusina mi til lunsj, og vi hadde 2 fine timer sammen. Fikk også med meg platesigneringen til hver gang vi møtes gjengen. De er jo bare helt fantastiske, så jeg stod i høyhælte sko i halvannen time for å få en prat med de, og signert cd! Kunne stått mye lenger for de menneskene der.. For et inntrykk de har gjort på meg hver lørdag. Har sittet og grått til TV-skjermen 5 lørdager på rad nå. Så var det jo en bra anledning til morsdagsgave også. Mamma ble veldig glad i hvert fall. Hun sitter oppe hver søndag kveld uansett hvor trøtt hun er, bare for å se reprisen. Haha..

På vei tilbake til hotellet fant jeg tidenes spill!

Jeg møtte hun jeg skulle dra på konsert med og typen hennes for å spise på TGI før konserten, og bestilte spylervæske til maten!

Vi kom til et fylt Oslo spektrum!

To fornøyde venner på konsert! Heia Margaret!!

Etter konserten dro vi på irsk pub, og dessverre var mobilen min gått tom for strøm så jeg ikke fikk filma live-musikken! Fantastisk bra konsert!! Irsk musikk er så nydelig!! Kjempefin kveld. :-)

Egentlig gikk alt veldig bra, men det måtte jo skje et unntak, for jeg våkna altså kvart på 11 og toget hjem skulle gå kl 11! Hadde ikke pakka, og smalt sammen alle klærne i en fei nedi kofferten, og sprang til spor 3 som toget alltid går fra, men der stod det ikke noe tog, og det var bare 1 minutt til avgang.. BUSS for tog stod det på et skilt, og jeg måtte idiotløpe bort til spor 19 på ett minutt med koffert og veske.. Svett Katrine.. Dårlig kondis eller noe.. Men jeg rakk det med nød og neppe og var sist på før bussen lukka døra rett bak meg.. Vel hjem!

K.

Gleden ved å ha musikken i livet.

Det er veldig lenge siden jeg har vært på en konsert, og føler nesten at jeg har mistet meg selv de tre siste årene fordi jeg har vært så underernært på musikkopplevelser, og i forhold til egen musisering som ikke har eksistert i det hele tatt de siste årene. Jeg har rett og slett mistet troen på meg selv, og dermed har gnisten etter å lage materiale og også lysten til å oppleve musikk på nært hold ikke vært tilstede. 

I går var jeg invitert til en konsert som ei venninne av meg skulle spille kontrabass på. Arendal Big Band. 3 vokalister, blåsere, trommis, bassister og pianist. I utgangspunktet hadde jeg ikke lyst fordi musikken så å si har vært min fiende den siste tiden, men valgte å dra dit fordi hun ønsket å ha meg der. Det valget er jeg nå så glad for at jeg tok. Det føltes så riktig da jeg kom inn og så musikerene rigge seg klare. Plassene på første rad var ledige (merkelig at folk som kommer først alltid setter seg bak) Jeg følte med en gang at jeg ønsket å sitte framst, og være nær musikerene. Allerede før de begynte var stemningen til å ta og føle på. Bare den utstrålingen de hadde da de rigget utstyret, at de viste med hele kroppen og ansiktet at dette gledet de seg til, gjorde meg overbevist. Jeg har egentlig aldri vært særlig begeistret for blåsere, men måten de nådde inn til hjertet mitt på med den musikkgleden de så tydelig viste, var en sterk opplevelse for meg. Jeg satt hele konserten og følte på hvor mye jeg selv savnet å stå der framme og gjøre det jeg elsket overalt på jord. Der og da visste jeg at musikkgleden og lysten til å selv utøve musikk var kommet tilbake. Vet ikke hvordan jeg skal beskrive den følelsen. Det var en enorm takknemlighet, glede og lyst i hele kroppen min som jeg ikke har kjent siden studietiden. Så ufattelig befriende!

Sitter her nå og lager planer i hodet mitt for tiden framover. Ser for meg at jeg får en større leilighet der jeg får plass til et ordentlig piano (ikke el-piano) som jeg kan spille på når jeg vil, uten å plage folk rundt meg altfor mye. Synge litt, spille litt, finne inspirasjon til nye tekster jeg kan sette melodi og besifring på, og bare kose meg aleine med musikken når jeg måtte føle for det. Og det er akkurat det jeg gjør! Føler for!

Gleder meg til tiden framover. Er så takknemlig for at jeg har funnet tilbake til lysten til å musisere selv. Jeg har få venner som forstår den store betydningen av musikk. Er så glad for at jeg har evnen til å motta musikk på den måten jeg gjør i hjertet mitt og hele sjelen min. Mamma har alltid sagt til meg at hun ikke forstår at folk kan sitte og gråte på en konsert, at hun nærmest blir flau over folk som gjør det.. Men er det noe som kan få fram følelser i meg og få fram tårene er det jo nettopp musikken! Og da særlig når man opplever musikken live, på nært hold, og befinner seg midt i det. Noe så vakkert (eller trist) som en tekst man kan kjenne seg igjen i, og en vokalist eller et band som legger på nydelige toner til låten. Som sanger er det jo ikke bare vokalister som treffer meg i hjertet. Mye handler også om hver enkelt utøver. Et godt eksempel er det jeg opplevde i helga med blåsere (instrumenter jeg ikke har vært så glad i) som tok meg med storm ved utstrålingen deres og den gleden de viste over å få stå der og musisere sammen. Så inderlig glad jeg valgte å dra dit i går og høre på!

The music really IS a big part of me!